Fraktforsikring forklart

En kjemisk brann om bord lasteskipet MV Express Pearl utenfor Colombo i Sri Lanka i mai 2021 minner oss alle om at verdifulle varer kan gå tapt og skades under transport. Last kan også bli stjålet underveis.

Himmelen er statistisk sett den tryggeste måten å reise på, men det hender at lasten i flyfrakt skades eller går tapt. En av de mest kjente ulykkene er Lufthansas fraktfly 8640, som i 2010 landet for hardt i Riyadh i Saudi-Arabia og brøt sammen på rullebanen, med en brann som ødela den midterste delen av flyet. Piloten og hjelpepiloten kom seg til sikkerhet, men ble begge skadet.

Trafikkulykker står for en betydelig andel av lasten som går tapt hvert år. Dessuten er tyveri en stadig større trussel, og skjer på rasteplasser, parkeringsplasser langs veien og til og med i form av innbrudd på lastebilterminaler. Hele kjøretøy og trailere kan bli kapret av væpnede ranere, og noen kan bryte seg inn i kjøretøyet og tømme det for innhold mens sjåføren tar seg en pause. Oftest er det mat, drikkevarer, alkohol og tobakk som blir stjålet, i tillegg til bildeler og elektronikk.

Jernbaneulykker er sjeldne, men det var for eksempel et knippe avsporinger i mars 2021. Mer enn 40 jernbanevogner med blandet gods, inkludert farlige materialer, krasjet i ørkenen i sørlige California. Ytterligere 20 vogner av et godstog sporet av i Sibir-regionen i Russland, og mer enn 20 vogner sporet av i Plymouth i Minnesota. Heldigvis ble ingen skadet. Bare et par uker senere kolliderte to godstog i Tsjekkia.

Det hender også at last går tapt under oppbevaring. Den katastrofale lagereksplosjonen i 2020 ved havnen i byen Beirut førte til rundt 15 milliarder dollar i skader på eiendom, og tragisk nok mer enn 200 dødsfall og 7500 personskader.

Ta av containerlast i et bestemt år kan variere betraktelig. I 2020, da den samlede skipstrafikken var betydelig lavere på grunn av covid-19-pandemien, gikk nesten 2000 containere tapt i bare én hendelse i desember – dette «last-blodbadet» skjedde fra containerskipet ONE Apus, da det støtte på ekstremt vær 1600 nautiske mil nordvest for Hawaii.

Kostnadene relatert til tyveri av last beregnes til titalls milliarder dollar i året på verdensbasis. I 2015 anslo British Standards Institute at global lastkriminalitet kostet 22,6 milliarder dollar, og nylige analyser tyder på at dette problemet koster 15–30 milliarder dollar i året bare i USA.

Ifølge Transport Asset Protection Association ble hendelser knyttet til tyveri av last i EMEA mer enn doblet mellom 2018 og 2019 (fra 3981 til 8548 hendelser), med en gjennomsnittlig verdi på 641 200 dollar for «større lastkriminalitet». I to separate hendelser ble bildeler med en verdi på over to millioner dollar stjålet fra lastebiler i Romania og i Tyskland. Den mest spektakulære hendelsen var smykker og dyrebare metaller til en verdi på nærmere 21 millioner dollar som ble stjålet fra et anlegg i Sør-Afrika.

I tillegg til katastrofene og forbrytelsene til sjøs, i luften og på land som havner i nyhetene, skjer det en rekke små og noen ganger ganske vanlige hendelser der last går tapt. Det må alltid iverksettes tiltak for å beskytte last mot tap, men sjansen for at last som fraktes blir skadet eller går tapt er mye høyere enn sjansen for for eksempel boligbrann.

Hvis en container eller noen av gjenstandene i lasten slippes eller blir ødelagt, kan det føre til fysiske fraktskader. En annen risiko er vannskader, som vanligvis forårsakes av fuktighet, kondens, regn og inntrengning av sjøvann. I tillegg kan last bli skadet av forurensning og skadedyr, og det kan oppstå temperaturrelaterte skader hvis varene har begrenset holdbarhet. Dessuten er opportunistisk kriminalitet alltid en fare.

Årsakene til disse hendelsene der last går tapt kan blant annet være feil eller utilstrekkelig emballasje for å beskytte lasten, bruk av feil containertype, at riktige temperatur- og fuktighetsnivåer ikke opprettholdes en temperaturkontrollert beholder, overbelastning, feil vektfordeling og feil merking – spesielt for farlig gods – som fører til feil oppbevaring utilstrekkelig sikkerhet og tilsyn.

Alle disse risikomomentene er gode argumenter for å tegne en god lastforsikring i stedet for å stole på internasjonale fraktkonvensjoner for kompensasjon.

Vi identifiserte noen katastrofale lasthendelser og andre, ganske vanlige hendelser der last går tapt hver dag over hele verden. Tyveri av og skader på last skyldes ofte uaktsomhet, mangel på kompetanse, latskap og å ikke følge rutiner for å spare tid. Uforsiktighet, unøyaktighet, utilstrekkelig emballasje og opportunistiske kriminelle er faktorer som øker avsenderens risiko. La oss se nærmere på den enorme økonomiske risikoen ved å stole på internasjonale fraktkonvensjoner for kompensasjon i stedet for å tegne en god lastforsikring.

Alle disse tingene kan faktisk skje når en internasjonal forsendelse involverer flere håndteringspunkter. Underveis kan det være flere parter eller «hender» som kommer i kontakt med forsendelsen.

Disse partene kan for eksempel inkludere leverandører og entreprenører som laster lasten, og logistikkleverandører som leverer last til mellomlagre og videre fra lagrene til havnen eller flyplassterminalen. Man har også stuere som flytter varene rundt på havnen eller flyplassen og over på skipet eller flyet. I tillegg skal last sjekkes og behandles av tollere, og flyttes gjennom tollagre. Når varene endelig når frem til landet de skal til, skal de ofte også fraktes med lastebil for å nå frem til mottakeren.

Det finnes internasjonale konvensjoner for kompensasjon når last skades eller går tapt, men utbetalingen er mye lavere enn verdien av varene. Årsaken til dette er at fraktansvaret vanligvis er basert på lastens vekt, og ikke lastens verdi. Dessuten er eieren av lasten nødt til å bevise at speditøren var uaktsom – en rettsprosess som kan ta måneder og som, logisk nok, alltid vil utelukke naturkatastrofer eller «force majeure» som speditøren ikke kan holdes ansvarlig for.

For å forstå hvorfor avsendere trenger en lastforsikring, må vi se nærmere på forskjellen mellom kompensasjon uten forsikring (i henhold til internasjonale konvensjoner om fraktansvar, og basert på lastens vekt) og kompensasjon uten forsikring (basert på lastens fulle verdi). Beregning av kompensasjon varierer avhengig av transportmåte. Her er to eksempler – det ene med flyfrakt, og det andre med sjøfrakt.

I det første eksemplet fraktes to fresemaskiner med en samlet vekt på 2850 kg til sjøs, og går tapt underveis. Forutsatt at speditøren blir funnet ansvarlig og kravet kvalifiserer for fraktansvar, vil avsenderen få tilbakebetalt kun 7980 dollar i kompensasjon i henhold til de vektbaserte Hague Visby-reglene, noe som er langt mindre enn maskinenes faktiske verdi. Med fraktforsikring får avsenderen imidlertid den samlede verdien av begge maskinene i kompensasjon – uten at virksomheten deres lider noen økonomiske tap i det hele tatt. Det er en stor forskjell: 7980 og 70 000 dollar!

I det andre eksemplet blir en forsendelse med luksuriøse håndvesker og tilbehør fullstendig ødelagt under transport med fly. Med denne forsendelsen er lastens verdi relativt høy, mens vekten er relativt lav – varene er verdt 120 000 dollar og den totale vekten til forsendelsen er 1560 kg. La oss igjen anta at speditøren er ansvarlig og at kravet kvalifiserer for fraktansvar, denne gangen under Montreal-konvensjonen. Uten forsikring får avsenderen bare 34 320 dollar i kompensasjon, mens lastforsikring ville gitt 120 000.

Når du ikke har fraktforsikring, kan det å få kompensasjon være en tidkrevende prosess som distraherer fraktteamet ditt fra andre viktige oppgaver, uten noen garanti for å lykkes. Derfor bør du i det minste vurdere å forsikre lasten før den transporteres, uansett hvor uviktig det kan virke.